Marianne E Andersen
VELKOMMEN
BIOGRAFI
LYDFILER
CD
FOTO
PRESSE
PROGRAMFORSLAG
ENGLISH
mezzosopran Marianne E Andersen

PRESSE

 

”Perler på en snor”
Marianne Andersens forvandling fra den sensuelle Carmen, via den redde, uskyldige gutten Cherubino – til den høyreiste, dramatiske prinsesse Eboli, står som eksempel – svært overbevisende utført.
Aftenposten februar 2012, Ida Habbestad

 

Gloger festspillene på Kongsberg:
"Kveldens dronning ble Marianne  E. Andersen. Hun trollbandt oss alle med Strauss lieder.....fikk publikum til å klappe vilt"..
Laagendalsposten 27/1- 2003, Eigil Kittang Ramstad

Fra Monteverdi Ulisse i Universitetes aula:

"Andersen var i besittelse av en praktfull altstemme som gjorde henne i stand til å mønstre intensiteten en barokkopera etterspør. Registret var jevnt og stemmen hadde en dybde som sjelden oppleves. Hun var perfekt i rollen som Penelope"  
Aftenposten 19/8- 2005, Idar Karevold


Monteverdi Ulisse i Universitetes aula:
"Stor rolleprestasjon"  - "Marianne E. Andersen imponerte...med vakker stemme og stilsikkert foredrag..." Dagbladet, 19/8- 2005, Ståle Wikshåland

Handel: Ezio, cd utgivelse:
Mezzo Marianne Andersen har også utmerket coloratura...

ArkivMusic.com, editors choice: Fanfare: Barry

Beethovens niende symfoni, Oslo Konserthus 12/11- 2008:

Av solistene merket vi oss særlig Marianne E. Andersen. Men også de tre øvrige bidro til at dette ble en festkveld...
Kjell Moe, Kulturspeilet

Sigurd Islandsmoens Requiem, Moss kirke:
Moss Kammerkor og Kjetil Ertresvåg hadde hentet inn profesjonell hjelp for å yde Islandsmoens verk rettferdighet. Solister var Hilde Haraldsen (sopran), Marianne Andersen (mezzosopran), Ulf Øien (tenor) og Trond Halstein Moe (bass). Profesjonelle musikere ga musikalsk støtte og skuespiller Lise Fjeldstad leste dikt fra flere kjente forfattere der temaet var kjærlighet og død.
Fremføringen ble en begivenhet av de sjeldne.
Moss avis 3/11- 2008

Les utsnitt fra romanen "Nattradioen" av Kjetil A. Brottveit hvor Marianne Andersen har en rolle:

Marianne Andersen

"Det nærmar seg midnatt, og Kari har sett Joleoratoriet klart i cd-spelaren, for i morgon er det andre sundag i advent og konsert i Nidarosdomen. ... Faklane er tende då dei nærmar seg Nidarosdomen. ... Stemminga tek til, den forventningsfulle stemmetida, der dei gnikkar og bles ureint, før det reine utkrystalliserer seg. ... -Eg er spent på solistane, seier han, og Kari må snu seg vekk og smile. ... Kari merkar seg alten. Om det er noko ho vil hugse frå konserten, er det den fyldige, stabile alten som ligg under og har pust og krefter til å auke volumet når ein skulle tru det var tomt i lungene for lengst. Kari har stadig lyst til å opne augo å sjå henne, men ho held seg, blundar og held hardt rundt tekstheftet.

Det nærmar seg pause, og det kjem ein ny alt-arie, spor 19 på cd-en veit Kari. Altstemma heng og heng, ho tek ein ekstra uhøyrleg sats i lause lufta. "Schlafe mein Liebster, geniesse der Ruh," syng ho, og Kari treng orda. Ho tek handa til Eivind som ikkje strittar imot. Ho tenkjer at no døyr det ut, men alten klarar meir. Alten inspirerer orkesteret til å spele varsamt og audmjukt. Dei gjev henne plassen ho skal ha. ...

-Ho heiter Marianne E. Andersen, seier Eivind, som har sett i programmet. Kari slepp å gjere noko kjensle- og tankearbeid for å beundre henne i staden for å vere misunneleg. Kari vil vere som ho. Ho vil vere ei som tek i, som øver mykje for å halde ein tone lenge, ein prestasjon som ho kamuflerer at er tung og slitsam. Kari har problem med å sjå på langrenn på fjernsyn, for det ser for vondt ut, men Andersen har raud kjole, og Kari er sikker på at ho ikkje ser plaga ut der ho held ein tone lenge og vernar han mot farar: Denne vesle tonen min, den skal skine klårt. ... Det går fort, tykkjer Kari, og i motsetnad til før pausen håpar ho at det berre skal vara, at ho kan vere her inne med broren, blunde, like solistane og like alten ekstra godt. ... Blikket finn alten som står der i raud kjole og ein stemme som Kari kunne kvile i...

Bente Elisabeth Finserås 2012